Til operasjonsleder Cathrine Silju

Til operasjonsleder Cathrine Silju

Hei, siden jeg leverte dette brevet til internposten på politivakta, har jeg ikke hørt noe. Vi skal reise snart og jeg trenger mitt vaksinekort til det, som betjenten Youssef El Moussaoui hadde frarøvet meg. Hvis det ikke ligger i min postkasse på fredag, 4/2, skal jeg legge ut navn og bilder til tyven på FB og min webside  www.DocHeiko.eu.

Vennlig hilsen,

Heiko Santelmann

Brevet:

Til politiet på Grønlandsleiret, ved Kristoffer Bang

Etter at jeg ble satt bak i politibilen, sammen med TL, og noen vrengt av min ryggsekk, ble vi kjørt til garasjen av politihuset, hvor vi ble etterlatt i 20 minutter. Da ble TL hentet ut og fratatt sin håndveske for å finne hennes førerkort.

Mens dette foregikk rett utenfor bildøren, ble jeg veldig tissetrengt, etter all stresset. Etter mitt hjerneslag i 2010 har jeg ikke bare nedsatt funksjon av min ve. hånd, men også problemer med musklene rund urinrøret og endetarmen (sfinkter). Mitt utstyr for slike nødsituasjoner hadde jeg i min ryggsekk. Jeg banket og ropte om å få lov til å gå til toalettet mange ganger, til jeg ikke lenger kunne holde meg og var nødd til å tømme blæra på gulvet.

Etter at TL slapp inn igjen til meg, tok det 20 min. til, før denne politimannen, som hadde spurt meg ut på kvaksine-senteret, men nektet å oppgi sitt nummer, åpnet døren og forlangte å få mitt vaksinekort en gang til, som jeg allerede hadde vist ham på kvaksine-senteret.

Jeg viste det til ham og ville la ham ta et bilde av det, men han ble rasende og hoppet på meg, presset meg i hjørnet, vred armen og hånda, med sin høyre hånd, mens han med ve. hånd vred mitt hode og nakken mot setet, mens hans kne ble plassert på min mave. Han var nok halvt så gammelt som meg og veldig sterk. Jeg klarte ikke å holde igjen avføringen og kortet jeg hadde i hånda (mine boksershorts kan jeg gjerne oversende som bevismateriale, hvis ønsket). Det var tydelig at han mistet besinnelsen. Ropende «Hva holder dere på med!». TL ble skremt og ropte til ham at han måtte stoppe, men fikk beskjed at hun skulle holde kjeft. Han var vill i blikket, skrek at jeg skulle slippe hans tommel, noe jeg ikke gjorde, før han kastet mitt kort ut

av bilen og på veien ut av bilen rev han av et merke fra min jakke og kastet det på dammen i bilen. Hele tiden var jeg redd for at han skulle brekke min høyre pekefinger, mitt eneste «våpen» i denne krigen, som jeg bruker til å skrive, siden min ve. hånd ikke fungerer etter slaget (som var grunnen for min uførhet).  Jeg var også redd for at «myggen», som jeg hadde på meg fra TV2-teamet (Norge bak fasaden), se bildet nede, skulle bli skadet. Min lege ville bandasjere min hø. hånd etter forstuing men jeg nektet, siden jeg trenger en hånd jeg kan bruke. Jeg ser han fremdeles for meg når jeg prøver å sove. Og jeg tør ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd med meg, hvis ikke et vitne ville ha satt ved siden av meg. Merkelig nok

var det ingen annen politimann å se under hans angrep. En taktikk som jeg har hørt fra andre som hadde et ublidt møte med deres betjenter.

Som lege med en tilleggsutdannelse innen psykologi, fikk jeg inntrykk av at han kunne vært påvirket av amfetamin eller noe liknende og hadde svært dårlig kontroll over sitt temperament. Men dette kan også skyldes kvaksiner, noe jeg og flere tusen leger har oppdaget, kan være en effekt av innholdsstoffene i disse sprøytene: All empati forsvinner og mennesker blir ofte mer aggressive. Siden jeg ikke er blitt genmanipulert = kvaksinert, har jeg mye empati og synes synd på denne betjenten. – Jeg tror at han ble veldig frustrert når han forstod at jeg hadde rett, at politi-juristen og retten ikke støttet ham, men er redd for å gjennomføre en rettssak, som han og kollegene truet meg med. Og han har kanskje hørt på min tale og funnet ut at det virkelig foregår en kriminell undersøkelse etter at det nå er blitt bevist uten noen tvil at det foreligger planlagt massemord. Og jeg regner med at han måtte kvaksinere seg for å beholde jobben og har overtalt sin familie til å la seg sprøyte også.

Derfor vil jeg ikke anmelde ham for frihetsberøvelse og maktmisbruk. Men jeg vil ha tilbake kortet mitt og anbefaler en psykologisk vurdering.

Han burde også melder seg inn til www.lovoghelse.no, en norsk gruppe av leger, jurister og politibetjenter, som snart vil tilby kurs i naturloven, (common law, som står over Norsk lov). eller den internasjonale gruppen www.policeforfreedom.com .

I svartemaija:

Kortet som jeg ble frastjålet:

Med vennlig hilsen,

Heiko Santelmann, lege

www.DocHeiko.eu

Oslo, den 31.1.22